Votten under huset på Kjelvik

Under restaureringen av husmannsplassen Kjelvik ble det funnet en vott under et av husene. Mønsteret lever videre — og gir oss en liten inngang til livet på plassen.

En gammel vott dukket opp under restaureringsarbeidet. Nordlandsmuseet opplyser ikke hvem som hadde strikket den, hvem den tilhørte, eller hvordan den havnet under huset. Men mønsteret finnes i dag som strikkepakke til Kjelvikvotten. Et spor etter tidligere tiders håndverk kan dermed bli til nye votter.

Kjelvik i Sørfold er en samisk husmannsplass. De siste som bodde her, var søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna. De drev plassen sammen, med fire kyr, sauer, geiter og en hest.

Arbeidet strakte seg langt utover jordbruket. Kvinnene på plassen sydde klær for folk i bygda og kunne være borte i flere dager på oppdrag. Hjemme ventet fjøsstell og matlaging. Mennene rodde fiske i Lofoten og Finnmark, jaktet, solgte ved og vedlikeholdt telegraflinja.

Når fôret ikke strakk til om våren, måtte de skjære tang i fjæra og bære den opp til dyrene. Livbergingen krevde både mange slags kunnskaper og mye tungt arbeid.

Hans ble den siste beboeren. Han døde i 1967. Etter hvert var flere av bygningene i dårlig stand, og bevaringen av plassen ble en stor oppgave. Sørfold lokalhistorielag tok fatt på restaureringen, med Marie — kjent som Maja — Zakariassen som en sentral drivkraft. Den 10. juli 1986 åpnet Kjelvik for publikum.

Husene lar oss se rommene menneskene levde i. Redskapene forteller om arbeidet. Votten gir oss et mindre spor å følge: et mønster, masker og et håndverk noen en gang kunne.

Vi kjenner ikke navnet på den som laget akkurat denne votten. Likevel har noe av arbeidet deres overlevd.

Det kan fortsatt varme nye hender.