Om prosjektet

En historie som er i ferd med å forsvinne

Mye kunnskap finnes allerede.

Problemet er at den ofte finnes på svært forskjellige steder.

Opplysninger om én husmannsplass kan ligge i en bygdebok. Et fotografi kan finnes i et museumsarkiv. En husmannskontrakt kan ligge i et offentlig arkiv. En etterkommer kan sitte med et gammelt brev, mens et lokalt historielag kjenner navnet på plassen og vet hvor tuftene ligger.

Ingen av disse kildene forteller nødvendigvis hele historien alene.

Samtidig forsvinner fysiske spor. Bygninger rives eller forfaller. Tidligere dyrket mark gror igjen. Stedsnavn går ut av bruk, og kunnskap som har blitt overført muntlig gjennom generasjoner kan forsvinne når de siste som kjenner historien blir borte.

Det gjør dokumentasjonsarbeidet tidskritisk.

Det vi ikke registrerer i dag, kan være umulig å finne igjen om noen tiår.

Fra spredte opplysninger til sammenhengende kunnskap

En sentral del av Husmannsplasser-prosjektet er derfor å samle henvisninger og sammenhenger, ikke nødvendigvis å flytte alle originalkilder til ett sted.

En registrert husmannsplass kan knyttes til geografisk plassering, hovedgård, historiske navn, personer og familier, tidsperioder, fotografier, dokumenter, litteratur, arkivmateriale, muntlige kilder og andre kulturminner.

På den måten kan opplysninger som tidligere har eksistert uavhengig av hverandre begynne å fortelle en større historie.

Kartet blir særlig viktig.

Når husmannsplassene plasseres geografisk, blir det mulig å se historien på nye måter. Hvor lå plassene i forhold til hovedgårdene? Hvordan fordelte de seg i landskapet? Fantes det regionale mønstre? Hvordan endret bosettingen seg over tid?

Kartet skal derfor være mer enn en oversikt over steder.

Det skal etter hvert kunne bli et verktøy for både oppdagelse og forskning.

Kunnskap skapes sammen

Et nasjonalt prosjekt kan ikke dokumentere norsk husmannshistorie alene.

Mye av den viktigste kunnskapen finnes lokalt.

Historielag, museer, arkiver, forskere, slektsforskere, grunneiere og privatpersoner sitter allerede med store mengder kunnskap. Mange kjenner steder som aldri er blitt systematisk registrert.

Derfor skal Husmannsplasser være et samarbeidsprosjekt.

Målet er ikke bare å presentere ferdig kunnskap, men også å gjøre det mulig å bidra med ny kunnskap. Opplysninger skal kunne etterprøves, kilder dokumenteres og informasjon forbedres når nye funn blir gjort.

En husmannsplass som i dag bare består av et navn og en omtrentlig plassering, kan senere få fotografier, dokumenter, personhistorier og sikre koordinater.

Databasen skal derfor aldri betraktes som «ferdig».

Den skal være en kunnskapsbase som vokser.

Visjon og verdigrunnlag

Visjon

Husmannsplasser skal gjøre historien om husmannsvesenet synlig, tilgjengelig og relevant – for hele Norge og for kommende generasjoner.

Gjennom forskning, dokumentasjon, samarbeid og formidling skal prosjektet bidra til at husmannsvesenet får en tydeligere plass i forståelsen av norsk historie.

Nasjonalt senter for husmannsvesenet på Lands Museum skal være det fysiske møtestedet for dette arbeidet.

Det digitale Husmannsplasser skal gjøre kunnskapen tilgjengelig uavhengig av hvor mennesker befinner seg.

Sammen skal de danne en nasjonal arena der kunnskap kan samles, undersøkes, utvikles og formidles.

Faglighet

Opplysninger skal så langt det er mulig kunne etterprøves.

Vi skal skille mellom dokumenterte opplysninger, muntlige overleveringer, antakelser og usikker informasjon. Kildene er ikke et tillegg til historien – de er grunnlaget for den.

Åpenhet

Historien tilhører ikke bare fagmiljøene.

Kunnskapen skal gjøres forståelig og tilgjengelig også for mennesker uten historiefaglig bakgrunn. Samtidig skal forskere og fagmiljøer kunne finne dokumentasjon og kildehenvisninger som gjør materialet anvendelig i videre arbeid.

Samarbeid

Ingen institusjon sitter med hele historien.

Prosjektet skal bygge broer mellom museer, arkiver, universiteter, historielag, slektsforskere, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Dokumentasjon

Vi skal arbeide systematisk med registrering av husmannsplasser, mennesker, kilder, fotografier, dokumenter, minner og fysiske kulturspor.

Like viktig er det å dokumentere hvor opplysningene kommer fra.

Bevaring

Dokumentasjon er også bevaring.

Et hus kan forsvinne. Et landskap kan endres. Et menneske som kjenner historien kan dø.

En godt dokumentert plass kan likevel etterlate seg kunnskap for framtiden.

Mangfold

Husmannsvesenet var ikke likt over hele Norge, og menneskene som levde under det kan ikke reduseres til én fortelling.

Prosjektet skal vise forskjeller mellom landsdeler, perioder, arbeidsformer, økonomiske forhold og menneskelige erfaringer.

Respekt

Bak registreringene finnes mennesker.

Når vi arbeider med fattigdom, klasseskiller, sykdom, konflikter, utenforskap og andre vanskelige sider ved historien, skal menneskene omtales med respekt og historisk forståelse – uten å romantisere, men heller ikke redusere dem til sine levekår.

Målsetning

Husmannsplasser og Nasjonalt senter for husmannsvesenet skal sammen bygge en nasjonal kunnskapsarena for dokumentasjon, forskning og formidling av husmannsvesenets historie.

Prosjektet skal:

• kartlegge og dokumentere husmannsplasser over hele Norge
• gjøre historisk kunnskap lettere tilgjengelig for publikum
• samle og systematisere henvisninger til kilder som i dag finnes spredt mellom mange institusjoner og private samlinger
• dokumentere både materielle kulturminner og immateriell kulturarv
• stimulere til ny forskning på husmannsvesenet
• legge til rette for samarbeid mellom fagmiljøer og lokal kunnskap
• gjøre det mulig for publikum å bidra med opplysninger og kilder
• synliggjøre regionale og lokale forskjeller
• dokumentere enkeltmenneskene og familiene bak de historiske strukturene
• bidra til bevissthet om bevaring av husmannsplasser og kulturlandskap
• utvikle kunnskap som kan brukes av skoler, museer, forskere, historielag, slektsforskere og publikum
• sikre at kunnskapen kan bevares og videreutvikles for kommende generasjoner.

Hvorfor besøke Husmannsplasser på nett?

Fordi historien kanskje finnes nærmere deg enn du tror.

Du kan oppdage en husmannsplass i nærheten av der du bor. Du kan lete etter stedet en oldeforelder kom fra. Du kan undersøke et gammelt stedsnavn, finne fotografier eller oppdage historier du aldri tidligere har hørt.

For forskeren skal nettstedet kunne være en inngang til strukturert informasjon og videre kilder.

For slektsforskeren kan et navn i en kirkebok få et fysisk sted på kartet.

For historielaget kan lokal kunnskap bli en del av en større nasjonal sammenheng.

For skolen kan historien flyttes ut av læreboken og inn i landskapet.

Og for den som ganske enkelt er nysgjerrig, kan kartet være begynnelsen på en reise gjennom en del av Norge som fremdeles ligger skjult rett foran oss.

Hvorfor besøke Nasjonalt senter for husmannsvesenet?

Et digitalt kart kan vise hvor historien fant sted.

Men noen deler av historien må oppleves.

På Lands Museum på Dokka kan husmannshistorien møtes gjennom bygninger, gjenstander, landskap, utstillinger, fortellinger, arrangementer og mennesker med kunnskap om emnet.

Nasjonalt senter for husmannsvesenet skal være et sted der den nasjonale historien møter det konkrete og lokale.

Her skal forskeren kunne møte formidleren. Lokalhistorikeren kan møte fagmiljøet. Etterkommeren kan møte stedet. Barn og unge kan møte en historie som ikke bare består av årstall og samfunnsklasser, men av virkelige menneskers hjem, arbeid og hverdag.

Og besøket trenger ikke slutte når man forlater museet.

Kunnskap man møter på senteret skal kunne utforskes videre digitalt, mens oppdagelser på nettstedet kan gi en grunn til å besøke Lands Museum.

Slik blir det fysiske og digitale tilbudet to innganger til den samme historien.

Et prosjekt som aldri blir helt ferdig

Det finnes neppe noen fullstendig oversikt over alle husmannsplassene som har eksistert i Norge.

Kanskje kommer det heller aldri til å finnes.

Det er ikke et argument mot prosjektet.

Det er selve grunnen til at prosjektet er nødvendig.

Hver registrerte plass er én historie som blir vanskeligere å miste. Hvert fotografi som identifiseres, hvert stedsnavn som dokumenteres, hver kilde som knyttes til riktig sted og hver muntlig fortelling som blir bevart, gjør vår felles historie litt mer komplett.

Noen vil bidra med forskning.

Andre med et fotografi.

Noen kjenner plasseringen av en tuft i skogen.

Andre sitter kanskje med et navn skrevet på baksiden av et gammelt familiebilde.

Alt kan være en liten del av en langt større historie.

Husmannsplasser skal finne disse delene, knytte dem sammen og gjøre dem tilgjengelige – før de går tapt.