Kjelvik

Skildring

Kjelvik ligger i en bratt og smal dal omtrent 300 meter over Leirfjorden i Sørfold kommune. Området hadde lenge vært brukt som reinbeite av lulesamer som vandret mellom Sverige og Norge. Det finnes opplysninger om samisk bosetting eller bruk av Kjelvik fra minst 1747.

Omkring 1824 fikk Lars og kona Olena Baggesdatter husmannsplass i Kjelvik. Husmannsplassen lå under Sørfjordmo. Husmannen hadde etter det kildene opplyser ikke pliktarbeid på hovedgården, men betalte jordleien i penger. Dette ga husmannsfolket mulighet til å rydde mer jord og utvikle plassen, selv om de fortsatt ikke eide grunnen.

Livsgrunnlaget var en kombinasjon av jordbruk, husdyrhold, fiske, jakt, bærplukking, håndverk og annet lønnet arbeid. Mennene deltok blant annet i fiske i Lofoten og Finnmark, solgte ved og hadde ansvar for deler av telegraflinjen. Kvinnene drev med søm for folk i bygdene, i tillegg til arbeidet i huset og fjøset.

Den siste familien drev Kjelvik med fire kyr, noen sauer, et par geiter og en hest. Når vinterfôret tok slutt om våren, måtte de skjære tang i fjæra og bære den opp den bratte stien til husdyrene.

De siste fastboende var søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna Kjelvik. Ingen av dem giftet seg eller fikk egne etterkommere. Hans bodde alene på plassen de siste sju årene og var den siste beboeren. Han døde i 1967, 87 år gammel.

Kjelvik ble aldri modernisert med vei, strøm eller innlagt vann mens plassen var bebodd. Bygningene og store deler av inventaret ble derfor bevart omtrent slik det var da Hans døde. Etter omfattende restaureringsarbeid åpnet Kjelvik som museum 10. juli 1986. Plassen er i dag et fredet samisk kulturminne, eid av Sørfold lokalhistorielag og drevet av Nordlandsmuseet.